Askeskyen som aldri gir opp

Nå som vi alle trodde det endelig var over, så fortsetter det altså igjen. Askeskyen er tilbake og Norge er igjen stengt for flytrafikk, ihvertfall delvis, og verre skal det kanskje bli? Igjen vil folk stå askefast både her og der. Nei, kanskje det er på tide å legge om reise- og forretningsvanene våre. Må vi virkelig ta fly? Kan vi ike ta båt og bil og tog som i gamle dager? Så kan vi ta det med ro under reisen, oppleve noe. Kanskje det er like greit med videokonferanser uansett? Hva skjer hvis askeskyen fortsetter i ukesvis, månedsvis, årevis? Den tyske avisen Die Welt har sett litt på det, her i min engelske oversettelse: What if the volcanic ash cloud doesn’t go away?

Vegprising på høyt nivå?

Nettavisen hadde en interessant artikkel i dag, der de påstår at det er bilistene (gjennom bompenger) som i de fleste tilfeller betaler hva det koster å bygge en ny vegstrekning, sågar opp mot 100%. Det er en drøy påstand, men artikkelen legger frem tall for sine påstander.

Dette er kanskje ikke annet enn såkalt ‘vegprising’? På nettsiden transportiby.org finner man flere artikler om vegprising, der man bl.a. kan lese disse definisjonene:

Vegprising

• Økonomisk: Avgift som utlikner forskjell mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk kostnad ved vegbruk.
• Systemteoretisk: Avgift som gir sammenfall mellom systemoptimale og individuelt optimale atferdsvalg i nettverk.
• Juridisk: Avgift som har til formål å internalisere eksterne kø-og miljøkostnader. Bompenger skal gå til vegformål eller investerings-prosjekteri kollektivtrafikken.

Er det rettferdig?

Sånn rent samfunnsøkonomisk er det nok rett at man bør betale for det bilbruken koster samfunnet, for eksempel i form av miljøutslipp og vegslitasje, og man bør kanskje også betale for den nytten man har av vegen, man bruker tross alt en vare som noen har produsert. Eller?

Linker

• transportiby.org: Om vegprising
• nettavisen.no: Sjokk på hva bilistene betaler

Tuneller – egentlig ganske så farlige…

En tunellbrann er ikke som andre branner. Her kan røyken bare gå en veg: gjennom tunellen og ut. Det betyr at de fleste som omkommer i tunnellbrann kanskje ikke omkommer av selve brannen, men av røykgassene.

Og det blir neppe færre slike ulykker i fremtiden, ettersom flere og flere ferjestrekninger blir erstattet med undersjøiske tuneller, eller at man bygger  tuneller der det før var rasfarlige strekninger for den saks skyld. Trygghet ja, men dødsulykker kan ingen garantere seg mot. Før eller siden vil det nok komme en katastrofal brann med flere titalls omkomne også. Denne gangen var det bare noen døde, selv om ‘noen døde’ uansett er noen for mye.

Vi skal kanskje være glade for at trafikktettheten på mange av disse undersjøiske tunnelene er relativt lav, ellers ville nok dette skjedd adskillig oftere. Men når det er sagt, så er det ikke så ofte jeg hører om tunellbrann i Oslo heller.

Jeg har selv kjørt gjennom tunellen, én gang, og dette er en tankevekker, og noe å ha i bakhodet neste gang du kjører inn i en tunell…hvem vet om du kommer ut igjen?

Men…sannsynligheten for at DET skal skje noe med deg akkurat i en tunell er egentlig minimal sett i forhold til resten av trafikken.

Her har 5 omkommet, viser det seg nå. Tragisk. Fire unge menn…det er nærliggende å tenke høy fart og uvøren kjøring (for de er jo alltid unge menn som gjør sånt?), men det behøver ikke være det. Hvem vet. Uansett dypt tragisk og et stort tap for familie og venner.

Linker

• tv2.no: Flere personer omkommet i tunnelbrann
• dagbladet.no: Dødsulykke i Eiksund-tunellen
• vg.no: Brann i undersjøisk tunnel
• smp.no: Flere omkomne i Eiksund-tunellen
• nrk.no/mr: Politiet frykter flere omkomne
• smp.no: Fem omkom
• dagbladet.no: Fire unge menn som alle kjenner
• aftenposten.no: Fem omkom
• nrk.no/mr: Flammer og voldsom røyk
• vg.no: Snakket med kameraten én time før ulykken
• aftenposten.no: Fire omkomne fra samme bygd

Relaterte innlegg

• husdal.com: alle mine innlegg om samferdsel (norske og engelske)

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/more_og_romsdal/1.6674851

Hva skal jeg fly med nå da?

TV2 er visst ute etter å skremme flypassasjerer. For i dag presenterer de en liste over flyselskapene som er svartelistet fra å fly i Europa. Ikke overraskende er land  som Angola, Sierra Leone  og Kongo å finne på listen.

Det er i hovedsak selskap fra andre verdensdeler som ikke oppfyller eller anerkjenner de europeiske luftfartsreglene som nå har landingsforbud på flyplasser i Europa… og som ikke får lov til å lande, eller å oppholde seg, i europeisk luftrom. Felles for disse selskapene er at de ikke oppfyller de sikkerhetskrav eller sertifiseringer som den Europeiske luftfartsorganisasjonen krever.

At Indonesia er med på listen kanskje ikke så overraskende heller. Her HAR det vært en del ulykker, det er ikke til å komme bort fra, og på lista ser de ut til å ha tatt med rubbel og bit av fly- og helikopterselskaper som finnes i Indonesia, men likevel. Jeg har de siste årene fløyet med både det ene og andre av de større flyselskapene i Indonesia, uten at jeg har følt meg direkte utrygg. Garuda Indonesia er absolutt å anbefale; her finnes det fortsatt det som heter “inflight service”, noe som man må lete langt etter hos andre selskaper, og ihvertfall hos SAS.

Indonesia Air Asia er et billigselskap i Air Asia gruppen, som har base i Malaysia, og som har en rute London – Kuala Lumpur, og det bør ihvertfall tilsi noe at konsernet som sådan tenker sikkerhet, selv om komforten i en 737-300 ikke er helt som i de nyeste flyene fra Norwegian. Men også Garuda Indonesia har en relativt ny flypark og flyr 747 til flere land i Asia og flyr også Boeing 777. Holder man seg til disse Garuda og Air Asia, samt de andre store, Batavia, Lion Air eller Sriwijaya, tror ikke jeg at det er så mye å frykte.

Det som imidlertid er litegrann ubehaglig der i landet er vær og vind som kan være en ganske voldsom opplevelse i blant, og rullebanene kan være noe humpete…Yogyakarta er rene berg- og dalbanen og man bli rent imponert over pilotene som greier å lande og ta av der. Men, det er for en gangs skyld ganske befriende å fly i et land der sikkerhetshysteriet ennå ikke har tatt helt overhånd, og der man fortsatt kan ha med både store og små flasker og nesten hva som helst ombord, og ikke må tenke og planlegge nøye hva som kan pakkes i håndbagasjen og hva ikke.

Som sagt, listen er vel egnet til å skremme, men det er ingen grunn til å kansellere flyturen i Indonesia.

Siste 04.07.2009: EU opphever svartelistingen for 4 indonesiske flyselskaper

Tiden går…men skipsindustrien består?

Er skipsindustiren i Norge fortsatt liv laga? Man kan saktens spørre seg det. I tu.no spår bransjesjef i Norsk Industri, Egil Holland, at døden banker på døren til mang en skipsindustribedrift om ikke så altfor lenge.

Norske verft har nå ca. 120 skip til en verdi av rundt 50 milliarder kroner i ordreboka.  Jeg tror norske skipsutstyrsleverandører vil miste eksportleveranser til en verdi av rundt 18 milliarder kroner. Vi må regne med at produksjonen i mange bedrifter vil gå ned, sier Holland dystert. Mye av det som skal leveres om seks til åtte måneder er allerede produsert. Nå kommer det få eller ingen nye kontrakter inn. Det vil bety permitteringer og etter hvert konkurser, frykter Norsk Industri. Først rammes prosjektavdelingene og dermed ingeniørene, og så produksjonen. Noen bruker finanskrisen som unnskyldning for å spare og kutte inn, men for de aller fleste er det reell krise, sier Holland.

Det er fristende å trekke paralleler til boka Creative Destruction av Nolan og Croson (1995), mye basert på Schumpeter’s ideer om at noen bedrifter eller bransjer må dø for at vi skal kunne få frem innvative nye krefter. Det kan i så fall bare være til det gode.  På den andre side er det neppe et populært standpunkt å ta, som i denne  episoden som Holland forteller om:

Holland husker en nær lynsjeopplevelse på en bar sent en kveld under den årlige Verftskonferansen i forrige krisetid. En statssekretær fra Nærings- og handelsdepartementet ble fortalt at det sto noen hundre arbeidsplasser på spill ved et verft. «Gjør det noe da, om en bedrift går under», sa han. Han fikk nesten juling der han sto. Det ble en intens voksenopplæring, men han lærte av det, sier Holland og smiler godt når han tenker tilbake på episoden.

Norge har kanskje et like stort kjærlighetsforhold til skipsindustrien som USA har til bilindustrien, og det er forsåvidt sant at det står arbeidsplasser (og lokalsamfunn) på spill, men når USA ikke vil redde GM fra konkurs, selveste nasjonalsymbolet, bør vi da redde skipsindustrien? Og bør vi ha et lite verft på hvert vår lille nes? At Rolls Royce har utpekt Ålesund som hovedstad for sitt trenings- og opplæringssenter for maritime aktiviteter er uansett et eksempel på vilje til satsing på fremtiden, trass i dystre utsikter.

Ras – igjen!

Raset på Oppdølstranda utenfor Sunndal har vært omtalt på hovedbloggen min tidligere, og jammen har det ikke gått et ras igjen. Og nå vil selv bussjåførene ikke kjøre der mer, meldes det fra Tidens Krav. Javel.

Statens Vegvesen vil stenge vegen helt til de har gjennomført en risikoanalyse. Bra, sier jeg. Kanskje litt i seneste laget? Nå finnes det mange rasutsatte veger i Norge, som sikkert er “verre” enn denne vegstubben her, uten at vegen stenges for verken det ene eller det andre, men det er uansett godt at det tas tak i slike problemstillinger.

Og som om stenget veg ikke var nok, så tok raset også med seg en høyspentledning, så den må også bygges opp igjen.

Linker

• tu.no. Nekter å kjøre på rasutsatt veg
• tk.no: Vil nekte å kjøre
• tk.no: Tok høyspentledning (flere lenker i artikkelen)
• nrk.no/mr: Trur på tunnel i 2011
• vegvesen.no: Bestiller uavhengig risikoanalyse

Relatert

• husdal.com: Norwegian roads are dangerous

På tide at vitenskapen kommer ut av skapet

Er det forskningsetisk forkastelig å lansere forskningen sin på TV og i aviser? Det er mange seriøse forskere som ikke blir slik publisitet tildel, og kanskje er det de som er sinte på Jørn Hurum, ikke vet jeg. I Dagbladet kunne vi i dag lese at ikke alle er like glade:

I dag går fem av Hurums akademiske overmenn i strupen på læregutten gjennom en kronikk i Aftenposten. I kronikken hevder professorene at Ida er oversolgt, at formidlingen bryter med grunnleggende forskningsetikk og at det er villedende å omtale Ida som missing link.

Nei, helst skal man holde seg inne med de etablerte fagmiljøene og fagtidsskriftene, noe jeg har skrevet om tidligere, og ikke drive PR-stunt, da blir man jo plutselig useriøs.

Som forsker selv er jeg også opptatt av at forskningen min skal nå ut i verden. Derfor blogger jeg.

Jeg synes at Jørn Hurum har gjort en kjempeinnsats for å børste støvet av paleontologien eller hva det nå er han driver med, for til og med jeg har blitt interessert i fossiler og sånt nå. Vi trenger slike som Hurum, og vi trenger slike som  Knut Jørgen Røed Ødegaard. De gjør forskning til noe spennende og begeistrende, og det er jo ikke akkurat for mye realfag på skolen i disse dager…